Imorgen begynner vi på uke 31 og det merkes godt at svangerskapet har gått inn i en ny fase de to siste ukene. Jeg begynner å kjenne at jeg har et bekken som tåler relativt lite (synes iallefall jeg!) før det tvinger meg til å ta det rolig. Det merkes spesielt godt bak i halebenet og på begge sider i lysken. Det betyr at skogsturer med hundene er kraftig begrenset, iallefall når det gjelder å gå langt. Og så går alt så saaaakte! Det er akkurat som om å gå med en trang bukse eller skjørt som begrenser hvor lange og raske skritt jeg kan ta! Ikke fordi det er vondt, men rett og slett fordi det ikke går an å ta lenger skritt eller gå raskere! Veldig rar følelse... Men det er jo bare èn ting å gjøre og det er å lytte til kroppen og avpasse tempo etter det.
Et annet nytt og merkelig fenomen er at energien kommer brått og forsvinner like brått. I går var den første flotte vårdagen her på Vestlandet og jeg jobbet ute i flere timer. Det gikk kjempefint, jeg tok det veldig rolig og energinivået var på topp! Helt til det plutselig tok slutt og jeg følte meg som en vaskeklut =) Måtte bare rett inn og legge meg på sofaen og bli oppvartet resten av kvelden (ikke så ille, det heller). Straffen for min utskeielse igår kom idag med vond rygg og vondt bekken, blytunge armer og ben og helt tom for energi. Så idag holder jeg hviledagen hellig, så får andre jobbe ute i hagen og brenne bål og gå på tur og gjøre det jeg gleder meg til å gjøre når jeg får kroppen min tilbake!
Jeg tror min lille datter har snudd seg nå for jeg kjenner sparkene på de samme stedene hele tiden. Dessuten føles presset på bekkenet større, nesten som jeg har lyst å "hipse" henne lenger opp av og til! Det er iallefall IKKE tvil om hvor jeg har tyngdepunktet for tiden! Men det skal bli spennende å høre om jordmor er enig i teorien min om hun har snudd seg eller ikke.
Neste uke skal jeg også endelig få tatt glukosebelastningstesten. Det har drøyet av forskjellige grunner, men på onsdag skal jeg iallefall få tatt den. Skal bli greit å få den ut av verden. Jeg er ikke bekymret for svangerskapsdiabetes for da hadde jeg nok merket noe til nå, men så lenge det er en test jeg MÅ ta, er det like greit å få det gjort.
Nå begynner barnerommet å fylles med alt mulig utstyr, fra vogner til stellebord og MASSE klær og leker. Noe nytt, noe lånt, annet er arvet. Vi er like glade for alt vi får =) Det skal bli så kjekt å få en oversikt over alle tingene og begynne å rydde på plass der inne. Men først må vi rydde alt ut og pusse opp og få kjøpt inn kommode og lekekasser og det som mangler. Tror nok ikke hun kommer til å mangle så mye av hverken klær eller utstyr nei....
Om uke 31:
Vekt: 1750 g
Full lengde: 37 cm
"Fosteret er i begynnelsen av denne uken 29 uker gammelt. Det øver seg iherdig på å svelge og tisser en halv liter hver dag. Det høres gjerne ikke så appetittlig ut, men husk at fostervannet fornyer seg hver tredje time. Etter som fosteret svelger, fylles også tarmen opp med barnets første avføring, mekonium, også kalt barnebek. Noen fostre har sin første avføring før de blir født, men de fleste venter til noen timer etter fødselen.
Øynene reagerer på lys, og vil gjerne reagere dersom sterkt lys skinner gjennom den stadig tynnere livmorveggen. Noen ganger strekker fostre seg mot lyskildene og kan følge en lyskilde med øynene.
Lungene og fordøyelsessystemet er nesten modne, men lungene vil fungere best om fosteret forblir i livmoren en stund til.
På grunn av plassmangel eksperimenterer barnet med forskjellige stillinger, og fasongen på magen din kan variere i løpet av dagen. Barnet har tre hovedoppgaver: Det skal vokse, det skal utvikle sin muskelstyrke, og det skal trene på å trekke pusten. Hvis du føler en rytmisk banking i magen er forklaringen enkel: Barnet ligger der og hikker."
Fra Babyverden.no
